Teologisk Forum

[Pascal]

Hva er forskjellen mellom menneskers ånd og sjel?

Er ånden bare en del av sjelen - eller er det omvent?

[geirern]

[Savedpdj]

Jeg har lurt på det samme flere ganger, så jeg prøver å ta en liten gjennomgang...

Sjel omtales som et helt menneske veldig ofte... Han ble en levende sjel. Mos 2:7

eng:soul

Sjel omtales som noe som er i blodet. Kjøttets sjel er i blodet. Blodet skal dere ikke spise for sjelen er i blodet. Mos 9:4

eng:life

Ut i fra min logiske tankegang, som er diskuterbar, men likevel.. så er sjelen, det hele mennesket, og ånden er det som gir "mennesket" eller "sjelen" liv i seg..

Uten Ånd, ingen sjel. Men Ånden er evig.

Ok, så hva er kjød?

10 aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter. (2 Peter 2:10)

eng:flesh


Flesh = Kjød

Soul = Sjel/menneske

Spirit = Ånd/Liv

2 På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud;

2 Hereby know ye the Spirit of God: Every spirit that confesseth that Jesus Christ is come in the flesh is of God.

Her er flesh det samme som soul. Så kjød, og sjel, er brukt om det samme. Eller tar jeg feil?


Vi har ikke en kamp mot blod og kjød, men mot makter i himmelrommet.

Flesh and blood..


Likevel har mange en kamp i sitt eget kjød... 16 This I say then, Walk in the Spirit, and ye shall not fulfil the lust of the flesh. 17 For the flesh lusteth against the Spirit, and the Spirit against the flesh: and these are contrary the one to the other: so that ye cannot do the things that ye would. 18 But if ye be led of the Spirit, ye are not under the law.

[Pascal]

[Theaandrea]

Sjel
Definisjon: I Bibelen er ordet «sjel» oversatt fra det hebraiske ordet nẹfesj og det greske ordet psykhẹ. Den måten Bibelen bruker ordet «sjel» på, viser at sjelen kan være et menneske eller et dyr eller livet til et menneske eller et dyr, og slik er det hebraiske og det greske ordet også gjengitt i mange bibeloversettelser. Mange oppfatter imidlertid «sjelen» som en immateriell eller åndelig del av mennesket som lever videre når det fysiske legeme dør. Andre oppfatter sjelen som livsprinsippet. Men disse sistnevnte oppfatningene er ikke i samsvar med Bibelen.
Hva sier Bibelen som hjelper oss til å forstå hva sjelen er?
1. Mos. 2: 7: «Gud dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (Legg merke til at det ikke står at mennesket fikk en sjel, men at det ble en sjel, en levende person.) (Den delen av det hebraiske ordet som her er gjengitt med «sjel», er nẹfesj. Den norske oversettelsen av 1978 sier «skapning».)
1. Kor. 15: 44, 45: «For slik står det skrevet: Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.» (De kristne greske skrifter gir således uttrykk for den samme oppfatning som de hebraiske skrifter når det gjelder hva sjelen er.) (Det greske ordet som her er oversatt med «sjel», er akkusativ av psykhẹ.)
1. Pet. 3: 20: «På Noahs tid . . . ble noen få mennesker [sjeler, EN] — i alt åtte — frelst ved vann.» (Det greske ordet som her er oversatt med «mennesker» eller «sjeler», er psykhai, flertallsformen av psykhẹ.)
1. Mos. 9: 5: «Blodet av deres sjeler [eller «liv»; hebraisk: fra nẹfesj] skal jeg kreve tilbake.» (Her sies det at sjelen har blod.)
Jos. 11: 11: «Hver skapning [hebraisk: nẹfesj; sjel] som fantes der, hogg Josva ned med sverd.» (Når disse sjelene ble hogd ned med sverd, kan de ikke ha vært ånder.)
ÅND
Det greske ordet pneuma (ånd) kommer fra pnẹo, som betyr «puste; ånde; blåse», og det hebraiske ordet rụach (ånd) antas å komme fra en rot som har den samme betydningen. Grunnbetydningen av både rụach og pneuma er altså «pust», eller «ånde», men begge disse ordene brukes dessuten i utvidet forstand i andre betydninger. (Jf. Hab 2: 19; Åp 13: 15.) De kan også bety vind, levende skapningers livskraft, et menneskes ånd, åndepersoner (som Gud og hans engler) og Guds virksomme kraft eller hellige ånd. (Jf. Koehler og Baumgartners Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 877–879; Brown, Driver og Briggs’ Hebrew and English Lexicon of the Old Testament, 1980, s. 924–926; Theological Dictionary of the New Testament, redigert av G. Friedrich, oversatt til engelsk av G. Bromiley, 1971, bd. VI, s. 332–451.) Alle disse betydningene har noe til felles: De refererer alle til noe som er usynlig for det menneskelige øye, og som vitner om kraft i bevegelse. Slik usynlig kraft kan frambringe synlige virkninger.
Et annet hebraisk ord, nesjamạh (1Mo 2: 7), betyr også «pust», eller «ånde», men har en mer begrenset betydning enn rụach. Det greske ordet pnoẹ har etter alt å dømme en lignende, begrenset betydning (Apg 17: 25) og ble benyttet i den greske oversettelsen Septuaginta som en gjengivelse av nesjamạh.

Er «sjelen» det samme som «ånden»?
Fork. 12: 7: «Støvet vender tilbake til jorden, og ånden [eller livskraften; hebraisk: rụach] går [vender tilbake] til Gud, som gav den.» (Legg merke til at det hebraiske ordet for ånd er rụach. Det ordet som blir oversatt med sjel, er nẹfesj. Skriftstedet betyr ikke at ånden ved døden bokstavelig talt drar hele den lange veien til der hvor Gud er; det betyr at menneskets hele og fulle mulighet for å få liv igjen avhenger av Gud. Hvis en som har kjøpt en eiendom, ikke betaler de avtalte avdragene, sier vi på lignende måte at eiendommen ’går tilbake’ til eieren.)
Fork. 3: 19: «Den samme lagnad venter både mennesker og dyr. Den ene skal dø som den andre, samme livsånde [hebraisk: rụach] har de alle.» (Både mennesker og dyr har altså den samme rụach eller ånd.
Hebr. 4: 12: «Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel [gresk: psykhẹs] og ånd [gresk: pneumatos], marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.» (Legg merke til at det greske ordet for «ånd» ikke er det samme som for «sjel».)

«Mennesket ble en levende sjel»
Er «sjelen» en del av mennesket som forlater kroppen ved døden og lever videre? En bibelordbok sier at «sjelen ofte er ensbetydende med hele personen». (Holman Illustrated Bible Dictionary) Første Mosebok 2: 7 sier for eksempel: «Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» Det første menneske, Adam, var en sjel.
Den oppfatning at ordet «sjel» kan bety hele personen, underbygges også av andre vers i Bibelen. Det sies for eksempel om sjelen at den kan utføre arbeid, og at den kan være utålmodig, forarget, søvnløs, fryktsom og nedtrykt. (3. Mosebok 23: 30; Dommerne 16: 16; Job 19: 2; Salme 119: 28; Apostlenes gjerninger 2: 43; 1. Tessaloniker 5: 14) Romerne 13: 1 omtaler en person som en sjel: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» Og i 1. Peter 3: 20 leser vi: «I Noahs dager . . . ble noen få, det vil si åtte sjeler, ført trygt gjennom vannet.» Det er ikke noe i disse versene som tyder på at sjelen er en ulegemlig del som lever videre etter døden.
Hvordan er det med dyr og planter? Er de sjeler? Tenk over hvordan Bibelen beskriver skapelsen av dyrene. «La det i vannene vrimle fram en vrimmel av levende sjeler,» sa Gud. Den neste skapelsesdagen sa Gud: «La jorden frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr og andre dyr som beveger seg, og jordens ville dyr, etter deres slag.» (1. Mosebok 1: 20, 24) Så alle levende skapninger — både mennesker og dyr — er sjeler. Planter blir ikke omtalt som sjeler i Bibelen.
Ordet «sjel» blir brukt i enda en betydning. I Job 33: 22 leser vi: «Hans sjel kommer nær til gravens dyp og hans liv til dem som volder død.» Her blir ordene «sjel» og «liv» brukt parallelt; det ene ordet forklarer det andre. Derfor kan ordet «sjel» også sikte til liv som en levende sjel, eller person. Bibelen omtaler Moses’ fiender som var ute etter å ta hans liv, som «alle de menn som jaget [hans] sjel». (2. Mosebok 4: 19) Og i forbindelse med Jesus Kristus, sier Bibelen: «Menneskesønnen . . . er kommet for å . . . gi sin sjel [sitt liv] som en løsepenge i bytte for mange.» — Matteus 20: 28.
Bibelens definisjon av ordet «sjel» er enkel og konsekvent. Det kan sikte til et menneske eller et dyr eller til en skapnings liv som en levende sjel. Som vi skal se, harmonerer denne forståelsen med det Bibelen sier skjer med sjelen når døden inntreffer.

«Den sjel som synder — den skal dø»
Bibelen sier: «Den sjel som synder — den skal dø.» (Esekiel 18: 4) En gang profeten Elia var svært nedtrykt, ’begynte han å be om at hans sjel måtte dø’. (1. Kongebok 19: 4) Og Jona «fortsatte å be om at hans sjel måtte dø». Jona 4: 8. Ja, sjelen dør når personen dør; den er ikke udødelig. Ettersom en person er en sjel, er det å si at en person dør, det samme som å si at hans sjel dør.
Hva så med de skriftstedene som forteller at sjelen går ut av og kommer tilbake i en person? Om det som skjedde da Rakel fødte en sønn, sier Bibelen: «Da hennes sjel var i ferd med å gå ut (for hun døde), gav hun ham navnet Ben-Oni; men hans far kalte ham Benjamin.» 1. Mosebok 35: 18, Og i 1. Kongebok 17: 22 sies det i forbindelse med at en enkes sønn ble oppreist fra de døde: «Gud [lyttet] til Elias røst [i bønn], slik at barnets sjel kom tilbake i ham og han ble levende.» Antyder disse versene at sjelen er noe usynlig eller skyggeaktig som kan gå ut av eller komme inn i en kropp?
Husk at én betydning av ordet «sjel» er «liv». Rakels sjel gikk derfor ut i den forstand at livet hennes tok slutt. Ja, noen bibler gjengir uttrykket «hennes sjel var i ferd med å gå ut» med «hennes liv ebbet ut» (Knox’ oversettelse) og «hun utåndet» (NO 1978/85). I tilfellet med enkens sønn var det på lignende måte livet som kom tilbake i gutten. — 1. Kongebok 17: 23.

Bibelen viser klart og tydelig hva mennesket er.
Det har ikke en sjel; det er en sjel. På grunn av hva mennesket er, er døde mennesker avhengige av en oppstandelse for å få liv i framtiden. Bibelen lover: «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [Jesu] røst og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» (Johannes 5: 28, 29).

[Nax]

Godt forklart Thaandrea .

Det jeg mener er at vi er sjeler, men når jeg tenker på sjel så tenker jeg på noe mer åndelig. Så istedenfor at vi sier at sjelen går til dødsriket eller paradis så kan vi vel heller si '' Ånden '' drar.

Paradis

Luk 23:43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
2Co 12:4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale.
Rev 2:7 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis!

Dødsriket

Psa 9:17 (9:1 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
Isa 5:14 Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den.
Rev 1:18 Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.

Det er også mennesker som har dødd og kommet tilbake igjen å de har hatt noen opplevelser som sier annet enn å '' sove '' . Jeg har også hørt om dem som ikke har opplevd noen ting og at alt bare ble '' mørkt '' .

Jeg har også lagt merke til at '' sjel '' i bibelen har mer enn 1 betydning på måten det er skrevet på osv..se selv ^^
_________________
Nax

[LeifGunnar]

[Theaandrea]

Lukas forteller i sin beretning at en ugjerningsmann som ble henrettet ved siden av Jesus Kristus, forsvarte Jesus og sa: «Husk meg når du kommer i ditt rike.» Jesus svarte: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» (Lu 23: 39–43) Tegnsetningen i gjengivelsen av disse ordene vil nødvendigvis avhenge av hvordan oversetteren forstår Jesu ord, siden det ikke var noen skilletegn i den opprinnelige greske teksten. Vår tids form for tegnsetning ble ikke vanlig før på 800-tallet e.v.t. eller der omkring. I mange oversettelser er det satt et komma eller et kolon foran «i dag», slik at man får inntrykk av at ugjerningsmannen skulle komme inn i paradiset den samme dagen, men det er ikke noe i resten av Bibelen som støtter dette. Jesus selv var død og lå i graven til den tredje dagen etterpå og ble deretter oppreist som «førstegrøden» av dem som får del i oppstandelsen. Apg 10: 40; 1Kt 15: 20; Kol 1: 18. Han steg opp til himmelen 40 dager senere. – Joh 20: 17; Apg 1: 1–3, 9.
Alt tyder derfor på at Jesus ikke brukte uttrykket «i dag» for å angi på hvilket tidspunkt ugjerningsmannen skulle komme til paradiset, men snarere for å framheve det tidspunktet da løftet ble gitt, og da ugjerningsmannen hadde gitt uttrykk for et visst mål av tro på Jesus. Dette var en dag da Jesus var blitt forkastet og fordømt av sitt eget folks fremste religiøse ledere og deretter dømt til døden av romerske myndigheter. Han var blitt utsatt for hån og spott. Ugjerningsmannen ved hans side hadde derfor vist en bemerkelsesverdig holdning og et rosverdig hjertelag da han ikke fulgte mengden, men frimodig forsvarte Jesus og gav uttrykk for at han trodde på hans kommende rike. Som en erkjennelse av at det er riktig å legge vekt på det tidspunktet da løftet ble gitt, og ikke på det tidspunktet da det skulle bli oppfylt, er dette skriftstedet også i andre bibeloversettelser gjengitt på en måte som svarer til gjengivelsen som er sitert ovenfor. Dette gjelder for eksempel de engelske oversettelsene av Rotherham og Lamsa, de tyske av Reinhardt og W. Michaelis og den gammelsyriske Syrus Curetonianus fra 400-tallet e.v.t.